Området

Natur og landskap

Menneskapt eller helt naturlig?

Store høydeforskjeller har sammen med variasjon i klima og landskap gitt Trillemarka-Rollagsfjell et unikt mangfold i naturtyper og arter.


Hele området ligger på grunnfjell som domineres av fattige bergarter, og løsmassene består i hovedsak av et tynt morenedekke. Deler av området har dypere avsetninger som gir grandominerte lier med frodig vegetasjon, søkk og daler med mer fuktighetskrevende vegetasjonstyper. Gammel, fuktig og artsrik granskog er typisk.

Landskapet karakteriseres av en opprevet og variert topografi med fjellpartier, brede daldrag og småkupert åslandskap. Et særpreget landskapstrekk er også de store, flate myrplatåene sør og øst i området.

Gjennom historien har det vært flere skogbranner i området, og en kan fremdeles se brannmerker på gamle furutrær og stubber. Branner har sammen med stormfellinger og hogst, seterdrift og naturlig utvikling i gammel skog gitt landskapet en mosaikk og variasjon i vegetasjon og skogstyper med ulik alder og sammensetning.

Spørsmålet er hvorvidt artsmangfoldet og vegetasjonsmosaikken vi ser i området i dag bare er et resultat av naturlige prosesser, eller om vi må se disse i sammenheng med våre forfedres aktive skjøtsel og bruk.

Planter

Ulveåte og juletrepynt

I gammel naturskog er det ofte et fuktig klima som gir livsvilkår for moser, sopp og lav som ikke klarer seg i skog som skjøttes og drives på moderne vis.


Mens området har en relativt fattig flora når det gjelder karplanter, har det en uvanlig stor variasjon av lav og vedboende sopp. Lavfloraen er dominert av typiske barskogarter, og det er vanlig å finne vedboende sopp på eldre, død gran og furu i området. En del av artene er sjeldne både i regional og nasjonal sammenheng, og krever derfor at det tas spesielle hensyn og eventuell tilrettelegging for at de fortsatt skal kunne leve området.

Flere av artene er definert som sårbare eller truet, slik som sjokoladekjuke, mjuktjafs og praktlav. I fuktige granskoglier og bekkekløfter er det flere steder rikelige forekomster av huldrestry, som med sine lange girlandere angivelig skal ha gitt opphav til vår tids glitterremser på juletreet! 

Den giftiggrønne ulvelaven som vokser på døde furutrær finnes flere steder i området. Fargen lyver ikke - laven er giftig og ble i gammel tid brukt sammen med glassplinter i ulveåter for å ta livet av skrubben.

Dyr og fugler

Vide vinger over skogkledde åser

Verneområdet er levested for dyre- og fuglearter som er vanlige i de fleste skogområder i denne delen av landet.


Kongeørn observeres jevnlig, og fiskeørn har kjente lokaliteter i eller i nær tilknytning til verneområdet. De vanligste rovfuglartene i området er tårnfalk, musvåk og fjellvåk, mens arter som dvergfalk og jaktfalk er mer sjeldne gjester. Hønsehauken er knyttet til gammelskog, og finnes spredt i lavereliggende deler av området. Av ugler er spurveugle og perleugle vanlige, men haukugle og hubro også er observert.

Hønsefuglene storfugl, orrfugl, jerpe og lirype er vanlige. Området er ikke optimalt for storfugl siden skogen har fjellskogpreg, men flere leiker og spillplasser for storfugl og orrfugl er likevel kjent i området.

Seks av sju hakkespettarter i Norge hekker i Trillemarka-Rollagsfjell. Variasjonen av spettearter øker med andelen av gamle løvtrær og død ved som er rik på insekter. Spettehullene er også viktige for andre hulerugende fugler.

Det er gode bestander av elg og rådyr i deler av verneområdet. Mår er en karakterart med sterk bestand, og det er ikke uvanlig å se spor etter gaupe vinterstid.

Historisk bruk

Spor etter svunne tider

De mange kulturminnene i området vitner om tidligere tiders aktivitet. Seterdrift var vanlig, og det ble hogd virke til bygninger, gjerder og brensel.


Ingen av setrene er i drift i dag, men flere av setervollene er fortsatt åpne og krydrer landskapet med en storslagen blomsterprakt i sommermånedene. To nedlagte gårdsbruk ligger også innenfor vernegrensen. Fjøsliengårdene, som ligger sør i reservatet, var i drift fram til tidlig på 1900-tallet, og bidrar med en viktig del av kulturhistorien i området.

På 17-1800- tallet ble det hogd store mengder setteved (lakterved) til Sølvverket på Kongsberg og Blaafarveværket på Modum, og du kan fortsatt finne rester etter fløtningsdammer i området.

Det er dokumentert at det har vært en rekke større og mindre skogbranner i området opp gjennom århundrene. Mye tyder på at det i tillegg til naturlige branner forårsaket av lynnedslag, også har vært menneskeskapte branner — enten som bevisst skjøtsel av beitemark eller som et resultat av annen varmekrevende virksomhet.

Verneområdet har mange kulturhistoriske verdier som har betydning i arbeidet med forvaltning og skjøtsel, informasjon og formidling.